Karens jul

Oppgave 1. Gi en personbeskrivelse av Karen, konstabelen og madam Olsen. Hvilken situasjon viser Skram oss?

Svar:
Karen : Hun var en redd ung tjenestepike, som tjente madammen. Hun hadde et spebarn, men visste ikke hvem som var faren. Hun tok det hun fant, som det lille ferjehuset nede på kaien, istedenfor å melde seg til fattighuset. Hun var sta, og ville ikke vise svakhet. Hun hadde også stor tro på at madamen skulle komme, og ta henne tilbake. Hun var veldig fattig, og visste ikke helt hvordan hun skulle oppføre seg foran konstabelen. Hun hadde fillete klær, var skitten og blek i ansiktet. Hun var ydmyk over konstabelen, for han hadde stor respekt i dette samfunnet.

Konstabelen: Virker veldig snill, og vil hjelpe henne. Han prøver å være streng, men når han ser hvordan Karen har det, og hvor svak hun og barnet er så klarer han det ikke. Han er kristen, slik vi ser på slutten så sier han at «VårHerre han har vel nå en mening med det.»

Madam Olsen: Hun er snill, og det var hun som hadde hjelpt Karen. Hun var jordmor, og måtte reise. Hun ble syk, og ble værende der. Hun kom seg ikke hjem før til julen. Hun er aleine, så hun hadde sagt hun kunne ta vare på Karen. Jeg tror hun er enke.

Hun viser oss en situasjon der alle må samarbeide, uansett hvilken klasse de hører til. Dette for å få et samfunn til å fungere.

Oppgave 2. Hvordan er synsvinkelen brukt i denne novella?

Svar: Vi ser det fra konstabelen sin synsvinkel. Vi følger han når han oppdager at Karen er i ferjehuset. Vi får kun høre om Karen når han er der med henne, de to dagene han var borte vet vi ikke hva som skjedde med henne eller ungen.

Oppgave 3. Hvordan kan ferjehuset stå som et bilde på Karens tragiske skjebne?

Svar: Ferjehuset ble et symbol på fattigdom, og død. Det ble revet for å vise at man ikke skal ha det slik i et samfunn. Etter det ble revet måtte man gå på fattighuset for å få hjelp, og ikke gjemme seg bort.

Oppgave 4. Pek på typisk naturalistiske trekk ved novella

Svar: Naturalistiske trekk er at det ikke er ''sminket'' til, hun forklarer oss nøye hvordan de ser ut. Hun legger ikke skjul på fattigdommen i novellen.

Der er dobbeltmoral som vi ser når hun dør. Konstabelen synes det er veldig domt, men synes også at det er til det beste. Konstabelen må egentlig nødt å kaste henne ut, eller ta henne med på stasjonen, men velger å la henne være der uten å si det til noen.

Det er en ulykkelig slutt, som gjør novellen trist. Det er et litt mer realistisk trekk i novellen.

Vi ser tydelig at kristendommen kommer frem i novellen, som gjør det til et naturalistisk trekk. Novellen er preget av et pessimistisk menneskesyn, hvor vi ser at Karen og ungen er hjelpesløs og ikke klarer seg.

Oppgave 5. Hva var budskapet i novella?

Svar: Det viser at kvinnen må være mer forsiktig med hvem hun holder på med. Det er hun som blir sittende igjen som gravid, og barnefaren kan reise fra henne. Man burde holde seg til eksteskapet. Man må ha god økonomi for å kunne ta vare på et barn, og det har ikke Karen.

Budskapet var at Karen måtte ha noen til å hjelpe seg, enten rettsystemet eller en jobb. De ulike klasseskillene er avhengig av hverandre for å kunne fungere.

Oppgave 6. Sammenlikn teksten med juleevangeliets historie om Jesusbarnet og Maria.

Svar: Jomfru Maria og Karen var begge fattige. Jomfru Maria måtte føde, og få barnet i en stall. Dette er ganske likt med Karen sin historie siden hun gjor det samme i et ferjehus. Det er ulikheter i historiene også, i juleevangeliet er det lykkelig slutt, de lever ilag, og Jesusbarnet fikk en farsfigur. Med Karen var det en ulykkelig slutt, og begge døde. Hverken Jomfru Maria eller Karen visste hvem barnefaren var.

Kilder: Wikipedia - naturalistiske trekk

Signatur - Norskbok

- MaritUlvenes