Norge - Vi er så stolt!

Det sies at Norge er et av de beste og rikeste landene å bo i. Jeg må si jeg trives kjempegodt i Norge. Men om jeg skal se utenfor den lille boksen jeg lever i, på lille Sunnmøre, må jeg nok si at det er egentlig ikke så bra som vi vil ha det her i Norge. Vi har tross alt flest antall med overdosedødsfall. Nå for tiden er det veldig masse voldtekter i Oslo og omegn. Man skal ikke gå hjem om kvelden å være redd for hva som lurer bak neste hjørne.

Det ble satt opp fakkeltog, og var samling i Oslo for å protestere mot alle overgrepene. Vel 20 minutter etter dette ble en kvinne grusomt voldtatt i nærheten. Klarer ikke helt å si høyt ut at Norge er et fantastisk land, ikke nå for tiden.

22. Juli i år skjedde det også noe helt grusomt, ikke at jeg skal gå noe nærmere inn på det.
Terrorangrepet rystet hele verden, og er også enda en grunn til å si at vi har ikke det så bra i Norge som folk kanskje tror.

Men vi har jo olje? Olje er noe nordmennene er kjempestolte av. Jeg ser også på nordmenn som veldig stolte personer, som ikke skal bli rakket ned på, ikke skal føle at noen er bedre enn seg og vi skal alltid ha det beste. Pga oljen er vi et av verdens rikeste land. Dette er jo helt utrolig flott for oss! Men hvor lenge varer det? Når oljen tar slutt, hva gjør vi egentlig da?

Norge er et vakkert land. Vi elsker følelsen vi får over at kunstere over hele verden kommer til vårt grønne land for å se dette trollskpregede lyset, og blodet vårt bruser over nasjonalromantiske følelser. Vi må være stolte over landet vårt, og håpe på at de som ikke påvirker landet vårt bra, heller holder seg unna.

Vi får håpe at voldtektene gir seg, at oljen holder, og at naturen holder seg like fin som vi har den nå.

(Se så typiskt norsk da!)

- Marit Ulvenes

Jeppe paa Bierget - Ludvig Holberg

Jeppe på Bjerget er en komedie. Hvilke kjennetegn har filmen som kan knyttes til den klassiske komedien? Er det noe som skiller den fra en klassisk komedie?

Filmen Jeppe på bjerget er en film av Ludvig Holberg fra 1722. Den handlet om bonden Jeppe som hadde en kone som het Nille, og tre guttebarn. De levde i fattige kår, og Jeppe drakk opp mesteparten av pengene til familien. Han jobbet på jordet som mange andre bonder gjorde med tilsyn fra ridefogden. Ridefogden hadde som oppgave å se til at alle betalte skatt, de har politimyndighet og påtalemyndighet.

En dag får Jeppe i oppgave fra konen å gå på markedet å kjøpe såpe, han tar med seg penger å går av sted. Han må gå forbi skomakeren sitt hus og ender opp med å gi alle pengene til skomakeren for brennevin. Han drikker seg sanseløst full og ender opp med at skomakeren kaster han ut i gjørmen.

Baronen og hans tjenere er ute på jakt, og rir da forbi Jeppe som såklart har sovnet. De tar han med seg tilbake til slottet, har på han baronens klær og legger ham i baronens seng. De avtaler at de skal late som han er kongen deres når han våkner. Dette gjør de og Jeppe lurer på om han har kommet til himmelriket eller om han fortsatt lever. De lurer han til å tro at han har drømt han var fattig og at han virkelig er kongen.

Etterhvert blir Jeppe som selv var undertrykt som bonde, en undertrykker. Han sier at tjenerene ikke skal ha så mye penger utbetalt, heller ikke få dyre ting. Han forlanger at ridefogden skal henges, og har ikke respekt for noen.

De sjenker ham da sanseløst full igjen og kaster han tilbake i gjørma der de fant ham. Han blir suttet for retten og er fortsatt ikke noe mer enn en fattig bonde.

Ifølge Aristoteles skal dette være hovedreglene når man lager en klassisk komedie :

Tid – handlingen skjer innen ca. ett døgn

Sted – handlingen foregår på ett sted

Handling – kun én handling (ikke sidehandlinger)

Handlingen i Jeppe på Bjerget foregår på en dag så Holberg holder grensen som Aristoteles har suttet.

Handlingen foregår ikke på et sted, men hjemme hos Jeppe, hos skomakeren, hos baronen, og i rettsalen. Det vil si den er ganske frem og tilbake, men det er god sammenheng mellom plassene så det blir ikke forvirrende fordi.

Når det gjelder handling så er det kun en ting det handler om i filmen – Jeppe. Vi følger han med alt han går gjennom.

Den klassiske komedien skal handle om en person som er under eller over gjennomsnittet, som Jeppe tydeligvis ligger under. Da øker han høyt på rangstigen når han blir baron. Han skal ha edle verdier slik at publikum synes synd i ham, som vi syns synd i Jeppe når han drikker seg sanseløs full og de gjør narr av ham.

- Hvilket budskap tror du Holberg ønsket å formidle gjennom teksten?

Jeg tror Holberg ville frem til hvordan Jeppe oppførte seg når han ble lurt til å tro at han var konge. Han oppførte seg like dårlig som de hadde oppført seg mot ham når han var bare fattig bonde, kanskje til og med enda verre. Vi må lære av denne filmen at om vi er så heldig å vær velsignet med mange goder at vi ikke må la det gå utover den personen vi er, men la det gå til å hjelpe andre og ikke få de som ikke har de goder til å føle seg dårlig.

Kilder :

http://nn.wikipedia.org/wiki/Komedie

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=419

Bilder :

Google.no

Ivar Aasen 1813 - 1896

Jeg har bestemt meg for å ikke føre inn oppgavene som står i boken, men heller svare på det hele som et innlegg. Svarene på oppgavene du finner på side 119 i Signatur norskbok, blir presentert som et innlegg.

Ivar Aasen - Nynorskens far

Ivar Aasen mente en god del om skriftspråket til Norge. De viktigste grunnene til at Aasen ville ha et nytt skriftspråk er pga. at Norge er en egen nasjon, og vi ikke lenger er i union med Danmark eller Sverige. Han mener at vi skal være selvstendige og ha et eget skriftspråk som viser nettopp dette.
Å ha et eget skriftspråk som kunne kjennetegne Norge var drømmen, den skulle han få oppfylt. Vi skulle ikke trenge å gå utenfor grensene for å fnne et eget språk, men se på hva vi selv hadde før vi lånte ord fra andre.

Han synes det svenske språket ligner på vårt folkespråk, som bare de litt høyere klassene i Norge brukte. Han ville heller ha det norse skriftspråket litt hellende mot det svenske språket enn det danske. Svensk og norsk var av naturlig likhet som to vekster av samme frø.
Alle skrivende i hans generasjon var på en måte litt bunden til den tidens københavnske språk. Etter at danskene tok over språket gkk det norske språke, som våre forfedre laget, under.

"Den kostelige skatt fra fortiden"
Her sikter Aasen til språket vårt, han mener at vi ike må gi slipp på våre forfedres arv, som var det norske språket. Når vi endelig fikk tilbake landet vårt kan vi ta tilbake det språket de etterlot oss som arv.
Ifølge Aasen lot vi oss, med stor tålmodighet i så lang tid, urettferdigheten herske over oss. Siden vi var i union med Danmark ble vi hersket på en veldig urettferdig måte, og det danske språket tok over vårt språk. Han mener, og jeg siterer; " Derfor tabte vi vort Held og Hæder, derfor tabte vi vort Fædrenesprog".

Aasen sier at det mest naturlige er at språk utvikler seg naturlig over tid. Men han mener lkevell at det i den aktuelle situasjonen er forsvarlig å konstruere et nytt norsk skriftspråk. Han ønsket seg et folkespråk som alle kunne ta del i, noe som nybegynnerene og utlendingene ikke ville bruke så lang tid på å forstå. Alle lokale ord og vendinger burde ungåes så godt som mulig.

Forslaget til Ivar Aasen var at han mente ikke at en dialekt skulle bli Norgen landspråk, men at det skulle opprettes et selskap. Der skulle et styre sitte, som var sammensatt av menn som kunne det forhistoriske landsmålet. Dit skulle det innsendes ordsamlinger av alle landsdeler, og sammenligne alle landsdelenes ordforråd. Deretter skulle det norske skriftspråket bli formet.
Det skulle bli lager ordbøker med grammatiske opplysninger og bestemte ordforklaringer. Det nye språket skulle ikke bli tvunget på alle og enhver men det skulle være valgfritt å bruke det nye norske språket.


Resultatet
Rundt 1860 ble entusiasmen borte hos folket, og aviser og blader oversåg hva Ivar Aasen mente. Ivar Aasen gav ut en ordbok som ikke ble skrevet bokanmeldelse på eller nevnt hos noen av landets aviser.
I 1858 fikk Aasen trykt sin nynorske oversettelse av Fridthjofs saga. Eilert Sundt, norsk samfunns- og kulturforsker, oppfordrett folk til å lese denne. Det kom flere språkforfattere etter Aasen, og noen av de formene Aasen satt, ble stående.



- MaritUlvenes

Bokmål er best

Personlig synes jeg bokmål er best, men jeg synes at nynorsk fortsatt burde være i skolene. Det er noe spesielt over nynorsk, det er rett og slett koslig å lese!

Jeg hadde nynorsk på barneskolen, til og med på ungdomsskolen. Det kommer til å bli en fordel når det blir eksamen i sidemål og hovedmål siden jeg har bokmål nå, og det er egentlig noe alle kan litt, og siden jeg da hadde nynorsk som hovedmål før så blir det vel enklere for meg enn for de som hadde bokmål på grunnskolen også.

Historieboken jeg fikk i år er å nynorsk, og noen ord der er jo bare helt uforståelig!

Jeg snur meg til hun som sitter vedsiden av meg, peker på ordet jeg ikke forstår noe av og hun bare ler og leter opp ordet hun har i sin bok på bokmål. Det er jo en grunn til at bokmål er valgt til riksmål, ikke det at jeg vet grunnen, men jeg regner med at det er pga. at det er finest eller for at det er lettest å lære (fra mitt synspunkt). Men for dere som har mest lyst til å lære nynorsk så kan jo det hende denne kan hjelpe dere ! Haha! :)

Nynorsk - rap

Ha en fin dag videre!

- MaritUlvenes