Frode Grytten - en annerledes forfatter

Frode Grytten skriver en novelle på 140 tegn hver dag på Twitter. Han skriver veldig kreativt, og noe nytt hver dag. Novellene han skriver på Twitter er skrevet på nynorsk.

Han nevner ikke navn i novellene sine, men kjønn og alder.  Han får frem veldig mye, på altfor lite.
Man rekker å se for seg hele scenarioet på et par linjer. Her er det en kvinne på 42 år som forteller at hun har vært forelsket før, men ikke er det nå lenger. Man kan se for seg henne sitte der å se ned i drinken sin, når hun har sagt "jepp" så heller hun i seg drinken og blir med denne ukjente mannen hjem. Det er som hun har gitt opp håpet i kjærligheten, og jeg tror hun har skilt seg.

En veldig søt, trist, og kort novelle. Jeg oppfatter det som at en 70 år gammel mann, står nede på stuen om natten og kvinnen i huset finner ham der. Han har mistet konen sin, og er der for å minnes alt de hadde sammen.
Jeg synes novellene til Frode Grytten er veldig fine, og jeg kunne tenkt meg å lese flere av dem, også i lengre format.


Min egen tweet:

- MaritUlvenes

Karens jul

Oppgave 1. Gi en personbeskrivelse av Karen, konstabelen og madam Olsen. Hvilken situasjon viser Skram oss?

Svar:
Karen : Hun var en redd ung tjenestepike, som tjente madammen. Hun hadde et spebarn, men visste ikke hvem som var faren. Hun tok det hun fant, som det lille ferjehuset nede på kaien, istedenfor å melde seg til fattighuset. Hun var sta, og ville ikke vise svakhet. Hun hadde også stor tro på at madamen skulle komme, og ta henne tilbake. Hun var veldig fattig, og visste ikke helt hvordan hun skulle oppføre seg foran konstabelen. Hun hadde fillete klær, var skitten og blek i ansiktet. Hun var ydmyk over konstabelen, for han hadde stor respekt i dette samfunnet.

Konstabelen: Virker veldig snill, og vil hjelpe henne. Han prøver å være streng, men når han ser hvordan Karen har det, og hvor svak hun og barnet er så klarer han det ikke. Han er kristen, slik vi ser på slutten så sier han at «VårHerre han har vel nå en mening med det.»

Madam Olsen: Hun er snill, og det var hun som hadde hjelpt Karen. Hun var jordmor, og måtte reise. Hun ble syk, og ble værende der. Hun kom seg ikke hjem før til julen. Hun er aleine, så hun hadde sagt hun kunne ta vare på Karen. Jeg tror hun er enke.

Hun viser oss en situasjon der alle må samarbeide, uansett hvilken klasse de hører til. Dette for å få et samfunn til å fungere.

Oppgave 2. Hvordan er synsvinkelen brukt i denne novella?

Svar: Vi ser det fra konstabelen sin synsvinkel. Vi følger han når han oppdager at Karen er i ferjehuset. Vi får kun høre om Karen når han er der med henne, de to dagene han var borte vet vi ikke hva som skjedde med henne eller ungen.

Oppgave 3. Hvordan kan ferjehuset stå som et bilde på Karens tragiske skjebne?

Svar: Ferjehuset ble et symbol på fattigdom, og død. Det ble revet for å vise at man ikke skal ha det slik i et samfunn. Etter det ble revet måtte man gå på fattighuset for å få hjelp, og ikke gjemme seg bort.

Oppgave 4. Pek på typisk naturalistiske trekk ved novella

Svar: Naturalistiske trekk er at det ikke er ''sminket'' til, hun forklarer oss nøye hvordan de ser ut. Hun legger ikke skjul på fattigdommen i novellen.

Der er dobbeltmoral som vi ser når hun dør. Konstabelen synes det er veldig domt, men synes også at det er til det beste. Konstabelen må egentlig nødt å kaste henne ut, eller ta henne med på stasjonen, men velger å la henne være der uten å si det til noen.

Det er en ulykkelig slutt, som gjør novellen trist. Det er et litt mer realistisk trekk i novellen.

Vi ser tydelig at kristendommen kommer frem i novellen, som gjør det til et naturalistisk trekk. Novellen er preget av et pessimistisk menneskesyn, hvor vi ser at Karen og ungen er hjelpesløs og ikke klarer seg.

Oppgave 5. Hva var budskapet i novella?

Svar: Det viser at kvinnen må være mer forsiktig med hvem hun holder på med. Det er hun som blir sittende igjen som gravid, og barnefaren kan reise fra henne. Man burde holde seg til eksteskapet. Man må ha god økonomi for å kunne ta vare på et barn, og det har ikke Karen.

Budskapet var at Karen måtte ha noen til å hjelpe seg, enten rettsystemet eller en jobb. De ulike klasseskillene er avhengig av hverandre for å kunne fungere.

Oppgave 6. Sammenlikn teksten med juleevangeliets historie om Jesusbarnet og Maria.

Svar: Jomfru Maria og Karen var begge fattige. Jomfru Maria måtte føde, og få barnet i en stall. Dette er ganske likt med Karen sin historie siden hun gjor det samme i et ferjehus. Det er ulikheter i historiene også, i juleevangeliet er det lykkelig slutt, de lever ilag, og Jesusbarnet fikk en farsfigur. Med Karen var det en ulykkelig slutt, og begge døde. Hverken Jomfru Maria eller Karen visste hvem barnefaren var.

Kilder: Wikipedia - naturalistiske trekk

Signatur - Norskbok

- MaritUlvenes

Et dukkehjem

Et dukkehjem er kjent litterært stoff, av Henrik Ibsen. Det er ført som bok, og filmatisert.

"Et dukkehjem" tar for seg relevante problem som kvinner hadde før i tiden. Det at hun var undertrykket av mannen sin, og hadde en "rolle" som gjor at hun følte seg bare som en dukke i hjemmet, hadde ikke vært lov den dag i dag. Hun følte at faren, og mannen hennes behandlet henne likt, dette ble hun lei av.Hun følte de bare syntes det var gøy å være med henne, og at de ikke elsket henne. Akkuratt som det var før var det ingen respekt for henne som kvinne, og hun ble behandlet som et barn med helt barnslige tanker.
Jeg tror ikke hun elsket mannen sin, men lærte seg å leve med han. Det samme gjorde han, bare han var glad for å ha henne.

Siden kvinnerettighetsproblemer er et kjent problem i hele verden, så tror jeg det er derfor dette teaterstykket er mest spilt. Respekt, og tillit er en stor del av dette teaterstykket og dette engasjerer hele verden. Men jeg tror ikke det oppfattes likt i hele verden.
Vi har alle ulike meninger, men jeg tror at de fleste vil si seg enig i at kvinner skal ha like mye rettigheter som menn. Men noen, som i religionen Islam, har ikke innført slike rettigheter til kvinner, som stemmerett og frihet.

"Et dukkehjem" er idag en påminnelse til oss, om hvor langt nede på rangstigen kvinner var før. Vi burde være stolt over hvor langt vi har kommet. Vi ser at kvinner er i stillinger som ledere, og har stilt i presidentvalg. Dette var jo helt usansynlig før i tiden. Menneskeverd betyr noe helt spesielt idag, at vi alle er like mye verdt uansett hudfarge, kjønn eller legning.

Jean-Jaques Rousseau

Jean ble født i Geneva i Sveits. Dette var i år 1712, og han ble født inn i en verden der han måtte klare seg selv. Moren døde veldig kort etter han ble født, og faren forlot han når han var 10 år. Han ble da oppdratt av tanten sin, men han bestemte seg for å reise derfra når han ble 16. Han vandret fra sted til sted, til han tilslutt slo seg ned i Paris i 1742, da 30 år gammel.

Filosofien hans kan vi høre igjen flere plasser idag, så jeg vil si at han er aktuell.
Det er mange som siterer Jean-Jaques, og det er sitater som dette:

"Dersom man bare hadde lyttet til Guds tale i menneskets hjerte, ville det aldri vært mer enn én religion på jorden."

"Lykke: en stor bankkonto, en flink kokk og en god fordøyelse."

Han prøvde å få litt av det følsomme og lidenskapelige inn i den filosofiske tenkningen. Dette synes han nettopp det var for lite av fra før. Han hadde alle mulige jobber, som diplomat, musiker, skribent, komponist, og sekretær. Han fikk fem barn, alle ble plassert på barnehjem. Man kan si han hadde et ganske så komplisert forhold til kvinner.

Han er mest kjent som skribent, skrev bøker om hva han tenkte, og hva han mente om samtiden, og om utviklingen. Han skrev flere filosofiske bøker som i 1750: Discours sur les Sciences et les Arts (Avhandling om vitenskapene og kunstene), i 1755: Discours sur l'Origine et les Fondements de l'Inégalité (Om ulikhetene mellom menneskene, i 1762: Du Contrat Social (Samfunnspakten) 1762: Émile. Emilè Ble etterhvert brent, og han ble ettersøkt av Parisisk politi.

Han var oppvokst under opplysningstiden, så dette satte litt preg på skrivingen hans. Men han var en forløper for romantikken, og dette lyste gjennom i bøkene hans. Det som minnes ved opplysningstiden med han er at han deler samme menneskesynet. Måten han såg på det onde, skilte han ut fra opplysningstiden. Han såg på det onde som en del av det nye samfunnet, og et resultat av samfunnsutviklingen.

Han ble kjent i flere land for sin filosofiske tenkning, og i Skotland ble "Om ulikheten mellom menneskene" veldig kjent. En filosof skrev en bok, som var som et svar til Jean- Jeaques. Han het Adam Smith og skrev "theory of moral sentiments".
Verkene til Rousseau ble også kalt opplysningstidens viktigste bidrag til antropologien.

- Marit Ulvenes

Eventyr

Vi hadde en oppgave på skolen som gikk ut på å velge oss to eller flere skjønnlitterære tekster. Jeg valgte tre eventyr og leste disse forran gruppen min.
Jeg begynner med å skrive litt om hvert enkelt eventyr, så skriver jeg fellestrekk i eventyrene til sist.

Løven og musa
Løven og musa er et eventyr om at man skal være snill mot andre, så er de snill mot deg. Også kallt "den gyldne regel". Dette er fordi løven i eventyret sparte livet til musa når den kunne ha drept den. Senere møter musa på løven igjen, og den trenger hjelp til å komme seg løs fra et nett noen jegere hadde lagt ut for å fange den. Musa tygget over nettet og hjalp løven.

Gutten som ropte ulv
Dette er et eventyr som lærer oss om at det ikke lønner seg å holde folk for narr. Man skal ikke lyve. Det handler om en gutt som gjeter sauer for faren sin. Han kjedet seg vldig, og husket at faren hadde sagt at om det kom en ulv skulle han rope det ut. Han hadde ikke sett en ulv før, men han kjedet seg sånn. Han ropte på folkene i landsbyen gang på gang, men der var ikke noe ulv når de kom frem. Når han ropte ulv den siste gangen, var der virkelig en ulv, men folkene i landsbyen kom ikke. Dette fordi han hadde lurt dem for mange ganger. Gutten og sauene ble spist, og dette er vel en god måte å få noen til å slutte å holde noen for narr.

Haren og skilpadden
Dette eventyret handler om en hare som er veldig "høy på pæra". Han tror at ingen dyr i skogen klarer å løpe fra ham. Men en dag sier skilpadden i skogen at han kan løpe mot ham. Dette gjør de. Haren synes han har så god tid for han har allerede kommet seg langt forran skilpadden og legge seg inntil et tre for å ta seg en lur på et par minutter, slik at resten av dyrene i skogen skal få se en spennende avslutning på løpet. Haren sovner, og skilpadden går forbi ham, og rett i mål. Haren har da tapt løpet, og kan da ikke si flere ganger at han er det raskeste dyret i skogen.
Dette viser oss at man ikke skal tro man er bedre enn andre, og heller ikke skryte og tro man er bedre enn andre.


Om sjangeren eventyr sammenlignet med de tre eventyrene

Kjennetegn på eventyr :

- Starter ofte med "Det var en gang"

- Stedsangivelser som f.eks. "langt og lengre enn langt"

- Ofte en hverdagshelt med i eventyret. som en fattig jente eller gutt.

- Dyr kan snakke, og noen ganger er det mennesker omskapte fra prinser og prinsesser.

- Har ofte et fast mønster som at det er farer eller utfordringer som må overvinnes, og hovedpersonene blir satt på prøve.

- De magiske tallene, som er 3, 7, 9 og 12.

- Rødt, hvitt, og svart er farger som ofte går igjen i eventyrene. Samt Gull, sølv og kopper.

- De har ofte faste formler i eventyrene, som "I sju lange og sju brede" , "Snipp, snapp, snute" eller " Så levde de lykkelig alle sine dager".

- Kampen mellom det gode og det onde. Men alt ender godt, og man får den belønning/straffen man fortjener.


I de tre fortellingene jeg hadde ser jeg at det er brukt mye av de episke kjennetegnene.
Som "det var en gang" enten skrevet akkuratt slik eller "En dag". Det er altså ikke oppgitt noen spesifikk dag dette har hendt på.

I eventyret om løven og musa ser vi at rollene blir byttet om, og den lille fattige musa hjelper den store rike løven. Musa er da hverdagshelten i eventyret.
Løven og musa snakker sammen.
Utfordringen er å få løven ut av nettet før jegerne kommer å tar ham. Dette klarer de, og det har en lykkelig slutt.
Det er tre personer i eventyret; Jegeren , løven og musa.

Eventyret om haren og skilpadda begynner med "Det var en gang".
En liten og treg skilpadde skal springe mot en frisk og rask hare. Dette gjør skilpadden til hverdagshelten i dette eventyret.
Dyrene snakker, og har samtaler med hverandre.
Utfordringen som er for skilpadden å vinne over haren, og liste seg forbi haren slik at skilpadden kan vinne. Dette klarer skilpadden og vinner løpet, altså en lykkelig slutt.
Haren som blir sett på som den "slemme" i eventyret får sin straff ved å ikke vinne.
Det er haren, skilpadda og tilskuere, her kommer altså tallet 3 frem.

Eventyret om gutten som ropte ulv begynner med "Det var en gang".
Det handler om en gjetergutt, en ulv og menneskene i landsbyen. Ulven er det onde, og gjetergutten er det gode.
Utfordringen er å få menneskene i landsbyen til å komme opp til ham mens ulven kommer.
Gutten som lurer dem får straffen sin, ved å bli spist av ulven. Ulven er fortsatt ikke den gode i historien, men det gir et budskap om at man ikke skal holde andre mennesker for narr.

Det er gode moraler i alle tre, vist på forskjellige måter, og vi lærer noe av de.
Alle er suttet opp etter eventyrenes regler, og er flotte fortellinger. Alle er Æsops fabler.


- Marit Ulvenes