Ivar Aasen - Nynorskens farÅ ha et eget skriftspråk som kunne kjennetegne Norge var drømmen, den skulle han få oppfylt. Vi skulle ikke trenge å gå utenfor grensene for å fnne et eget språk, men se på hva vi selv hadde før vi lånte ord fra andre.
Han synes det svenske språket ligner på vårt folkespråk, som bare de litt høyere klassene i Norge brukte. Han ville heller ha det norse skriftspråket litt hellende mot det svenske språket enn det danske. Svensk og norsk var av naturlig likhet som to vekster av samme frø.
Alle skrivende i hans generasjon var på en måte litt bunden til den tidens københavnske språk. Etter at danskene tok over språket gkk det norske språke, som våre forfedre laget, under.
"Den kostelige skatt fra fortiden"
Her sikter Aasen til språket vårt, han mener at vi ike må gi slipp på våre forfedres arv, som var det norske språket. Når vi endelig fikk tilbake landet vårt kan vi ta tilbake det språket de etterlot oss som arv.
Ifølge Aasen lot vi oss, med stor tålmodighet i så lang tid, urettferdigheten herske over oss. Siden vi var i union med Danmark ble vi hersket på en veldig urettferdig måte, og det danske språket tok over vårt språk. Han mener, og jeg siterer; " Derfor tabte vi vort Held og Hæder, derfor tabte vi vort Fædrenesprog".
Aasen sier at det mest naturlige er at språk utvikler seg naturlig over tid. Men han mener lkevell at det i den aktuelle situasjonen er forsvarlig å konstruere et nytt norsk skriftspråk. Han ønsket seg et folkespråk som alle kunne ta del i, noe som nybegynnerene og utlendingene ikke ville bruke så lang tid på å forstå. Alle lokale ord og vendinger burde ungåes så godt som mulig.
Forslaget til Ivar Aasen var at han mente ikke at en dialekt skulle bli Norgen landspråk, men at det skulle opprettes et selskap. Der skulle et styre sitte, som var sammensatt av menn som kunne det forhistoriske landsmålet. Dit skulle det innsendes ordsamlinger av alle landsdeler, og sammenligne alle landsdelenes ordforråd. Deretter skulle det norske skriftspråket bli formet.
Det skulle bli lager ordbøker med grammatiske opplysninger og bestemte ordforklaringer. Det nye språket skulle ikke bli tvunget på alle og enhver men det skulle være valgfritt å bruke det nye norske språket.
Resultatet
Rundt 1860 ble entusiasmen borte hos folket, og aviser og blader oversåg hva Ivar Aasen mente. Ivar Aasen gav ut en ordbok som ikke ble skrevet bokanmeldelse på eller nevnt hos noen av landets aviser.
I 1858 fikk Aasen trykt sin nynorske oversettelse av Fridthjofs saga. Eilert Sundt, norsk samfunns- og kulturforsker, oppfordrett folk til å lese denne. Det kom flere språkforfattere etter Aasen, og noen av de formene Aasen satt, ble stående.
- MaritUlvenes
